"Ja, jeg vil også si at det ikke passer for alle, men igjen så må jeg si, at hvis du tar sjansen så er det nok for deg. Men om du er utrolig bekjeden er det nok ikke så mye for deg. Man må i hvertfall være meldig åpen for masse. men samtidig være ansvarsfull.
Jeg har også lært utrolig mye mens jeg har vært her nede. Aller mest om meg selv, vil jeg nok si. Hvordan jeg er i forskjellige situasjoner, hvordan jeg takler ting, og hvilke folk jeg liker å omgås med. Man filosoferer også en del når man her her. Jeg vet ikke, men noen ganger, så har man tid til å tenke over ting. Alt mulig egentlig. Men finner ut av masse rart. Dette året vil hjelpe deg masse. på en måte. Sikkert mange som vil mot si meg der, Men det er sånn jeg ser på det.
Å bo i en familie som ikke har de samme reglene som deg, det samme synet på ting og tang, det kan være helt feil for deg, men helt riktig for dem osv. Det er veldig annerledes.
Jeg har lært så utrolig mye, bare på de 6 mnd jeg har vært her, om alt mulig vil nå jeg si. Jeg har fått et helt fantastisk forhold til alle de jeg bor med. Med Vertsmoren min Tammy, Vi snakker mye sammen, diskuterer, snakke om alt mulig egentlig. Vertsfaren min Bill, er en artig fyr. Jeg liker virkelig å snakke med ham, Han har utrolig mye smart å si, men samtidig være morsom. Grandma Marilyn kjører litt sin egen stil, Not big of a talker, men er gla ho er her. Spenser, Hva kan man si, helt like personligheter, bare oppvokst på hver sin side av verden. Haha. Baylie, Liker å bruke tid med meg. Så lenge begge to er hjemme, er ho hos meg, på en måte. Føler meg litt slem om kvelden, når jeg skal legge meg, føler jeg kaster ho ut av rommet. Haha.. Noen ganger sover ho hos meg au. Ho gjør som om jeg er storesøstera hennes. Snakker med meg om alt. osv osv.. Nicklaus, Har et godt forhold til han, men etter marilyn tror jeg nok han er den jeg har minst kontakt med. Han prøver å virke så tøff, men er egentlig den skjønne, følsomme gutten inni seg. som kanskje føler hann blir overtråkket av lille mason av og til, som løper rundt og er gal, men som elsker å kose. Haha.. Digger denne familien.
Jeg har faktisk vært her i 6 mnd, og de månedene har gått raskt. Syykt raskt. Nesten litt for fort. Men jeg digger det.
Møtt fantastiske folk, lærere, elever, familie, venner, naboer osv. Alle med sin historie å fortelle. Jeg føler meg ikke så utenlending som jeg følte meg i begynnelsen av året. Føler meg egentlig litt som en amerikaner. Jeg føler jeg aldri har lyst til å forlate dette stedet, disse folka før jeg er klar for det. Selvfølgelig savner jeg familie og venner hjemme, men ingen forhold hjemme i norge, er som de forholdene jeg har her. Ingen i norge deler mine opplevelser som jeg har hatt her.
Jeg har på en måte bygd min egen lille verden. Min verden. En liten verden som jeg har bygd, JEG kan gjøre året super bra. Annas lille verden, som egentlig ikke så liten lengre, men som bare blir større og større for hvert skritt jeg tar, for hver person jeg møter, for hvert eneste ord jeg lærer.
Du venter kanskje 1-2 år på å dra, og når det endelig kommer, føler du tida har gått alt for fort, og når jula kommer, tenker du mye på folk hjemme, det er ikke hjemlengsel, men bare en litt fjern følelse av hva som skjer der hjemme. du vil så gjerne være begge steder samtidig. Januar er over, og jeg kan forsatt ikke fatte hvor all den tida har gått. At det som en gang var en drøm er blitt virklighet, men drømmen er snart over, fordi tiden går helt sinnsykt fort, og du tenker bare fremover. Du vil at tiden skal stå stille, men samtidig vil du bare løpe inn i armene på dine kjære foreldre, besteforeldre, søsken, familie, venner, og aldri gi slipp.
Du vil holde hender med din nye verden, koble to verdner sammen, drøm og virklighet. Jeg husker jeg drømte, i de første månedene jeg var her, at jeg fremdeles var her, snakket engelsk, men et steinkast herfra, bodde gode venner, familie osv fra norge. Det var helt utrolig rart, men samtidig utrolig virkelig. Men så våkner du, og husker at din verden ikke er den samme som deres verden. En følelse av både lettelse og frykt sitter i deg. Lettelse over at det forsatt bare er DIN verden, men en frykt over at det alltid vil være det. Du får aldri de to verdenene knyttet sammen i et større bånd enn det allerede er knyttet sammen med, kanskje noen få tråder her og der, men aldri et helt teppe.
De to verdenene har bare hørt om hverandre gjennom deg. Et år i din egen lille verden. Så veldig uvirkelig, men på samme tid så utrolig virkelig at det går forbi så alt for fort.
Jeg gleder meg virkelig til å dra tilbake, men jeg vil ikke forlate folk her. Når jeg kommer tilbake til norge ahr jeg et år til å bestemme meg hvilken vei jeg skal ta mitt neste skritt. her eller der, eller midt i mellom. Men tiden får vise.
Jeg har også lært utrolig mye mens jeg har vært her nede. Aller mest om meg selv, vil jeg nok si. Hvordan jeg er i forskjellige situasjoner, hvordan jeg takler ting, og hvilke folk jeg liker å omgås med. Man filosoferer også en del når man her her. Jeg vet ikke, men noen ganger, så har man tid til å tenke over ting. Alt mulig egentlig. Men finner ut av masse rart. Dette året vil hjelpe deg masse. på en måte. Sikkert mange som vil mot si meg der, Men det er sånn jeg ser på det.
Å bo i en familie som ikke har de samme reglene som deg, det samme synet på ting og tang, det kan være helt feil for deg, men helt riktig for dem osv. Det er veldig annerledes.
Jeg har lært så utrolig mye, bare på de 6 mnd jeg har vært her, om alt mulig vil nå jeg si. Jeg har fått et helt fantastisk forhold til alle de jeg bor med. Med Vertsmoren min Tammy, Vi snakker mye sammen, diskuterer, snakke om alt mulig egentlig. Vertsfaren min Bill, er en artig fyr. Jeg liker virkelig å snakke med ham, Han har utrolig mye smart å si, men samtidig være morsom. Grandma Marilyn kjører litt sin egen stil, Not big of a talker, men er gla ho er her. Spenser, Hva kan man si, helt like personligheter, bare oppvokst på hver sin side av verden. Haha. Baylie, Liker å bruke tid med meg. Så lenge begge to er hjemme, er ho hos meg, på en måte. Føler meg litt slem om kvelden, når jeg skal legge meg, føler jeg kaster ho ut av rommet. Haha.. Noen ganger sover ho hos meg au. Ho gjør som om jeg er storesøstera hennes. Snakker med meg om alt. osv osv.. Nicklaus, Har et godt forhold til han, men etter marilyn tror jeg nok han er den jeg har minst kontakt med. Han prøver å virke så tøff, men er egentlig den skjønne, følsomme gutten inni seg. som kanskje føler hann blir overtråkket av lille mason av og til, som løper rundt og er gal, men som elsker å kose. Haha.. Digger denne familien.
Jeg har faktisk vært her i 6 mnd, og de månedene har gått raskt. Syykt raskt. Nesten litt for fort. Men jeg digger det.
Møtt fantastiske folk, lærere, elever, familie, venner, naboer osv. Alle med sin historie å fortelle. Jeg føler meg ikke så utenlending som jeg følte meg i begynnelsen av året. Føler meg egentlig litt som en amerikaner. Jeg føler jeg aldri har lyst til å forlate dette stedet, disse folka før jeg er klar for det. Selvfølgelig savner jeg familie og venner hjemme, men ingen forhold hjemme i norge, er som de forholdene jeg har her. Ingen i norge deler mine opplevelser som jeg har hatt her.
Jeg har på en måte bygd min egen lille verden. Min verden. En liten verden som jeg har bygd, JEG kan gjøre året super bra. Annas lille verden, som egentlig ikke så liten lengre, men som bare blir større og større for hvert skritt jeg tar, for hver person jeg møter, for hvert eneste ord jeg lærer.
Du venter kanskje 1-2 år på å dra, og når det endelig kommer, føler du tida har gått alt for fort, og når jula kommer, tenker du mye på folk hjemme, det er ikke hjemlengsel, men bare en litt fjern følelse av hva som skjer der hjemme. du vil så gjerne være begge steder samtidig. Januar er over, og jeg kan forsatt ikke fatte hvor all den tida har gått. At det som en gang var en drøm er blitt virklighet, men drømmen er snart over, fordi tiden går helt sinnsykt fort, og du tenker bare fremover. Du vil at tiden skal stå stille, men samtidig vil du bare løpe inn i armene på dine kjære foreldre, besteforeldre, søsken, familie, venner, og aldri gi slipp.
Du vil holde hender med din nye verden, koble to verdner sammen, drøm og virklighet. Jeg husker jeg drømte, i de første månedene jeg var her, at jeg fremdeles var her, snakket engelsk, men et steinkast herfra, bodde gode venner, familie osv fra norge. Det var helt utrolig rart, men samtidig utrolig virkelig. Men så våkner du, og husker at din verden ikke er den samme som deres verden. En følelse av både lettelse og frykt sitter i deg. Lettelse over at det forsatt bare er DIN verden, men en frykt over at det alltid vil være det. Du får aldri de to verdenene knyttet sammen i et større bånd enn det allerede er knyttet sammen med, kanskje noen få tråder her og der, men aldri et helt teppe.
De to verdenene har bare hørt om hverandre gjennom deg. Et år i din egen lille verden. Så veldig uvirkelig, men på samme tid så utrolig virkelig at det går forbi så alt for fort.
Jeg gleder meg virkelig til å dra tilbake, men jeg vil ikke forlate folk her. Når jeg kommer tilbake til norge ahr jeg et år til å bestemme meg hvilken vei jeg skal ta mitt neste skritt. her eller der, eller midt i mellom. Men tiden får vise.
Oij. Haha. Bare begynte å skrive, så plopper det opp et helt stykke. HAha. Woops."
